Marxisme: En historisk feil

M

Marxisme har alltid appellert til det emosjonelle. Med så mye fattigdom rundt, blir man bekymret og en skyldfølelse overstyrer begrunnelsen. Marxisme/sosialisme fremstår som et plausibelt middel med sitt løfte om å bringe inn likestilling og utrydde fattigdom. Men kan et sosialistisk styringssystem oppnå det? Med all erfaring fra historien kan vi være sikre på at det sosialistiske systemet aldri vil lykkes. Men en indoktrinert marxist vil aldri godta denne virkeligheten. Marxister er blinde for de testede prinsippene for økonomisk teori. Du må skape rikdom før du kan distribuere den.

Rikdom kan ikke skapes verken av arbeidskraft eller av kapital i et vakuum. Du trenger ideer og virksomhet for å skape rikdom. Når arbeidskraft og kapital samarbeider om å organisere seg som et firma, etableres en formue for å skape en formue. For at denne rikdomsskapende maskinen skal opprettholde, trenger du kontinuerlig drivstoff av ideer. Så kommer spørsmålet om deling av rikdommen som er skapt. Vi har ikke en bedre og effektiv formue for deling av formue enn markedsmekanismen med mange kontroller. Markedet er ikke skapt av en kapitalist. Markedet er et naturlig fenomen som har utviklet seg på egen hånd og er en vesentlig del av en økonomisk modell. Markedsmekanismen mislykkes bare når konkurransen er utilstrekkelig. Det er der staten har en rolle- å sikre tilstrekkelig konkurranse. Hvis tilstrekkelig konkurranse ikke er der, må staten regulere markedet. Det er den eneste begrensede rollen staten bør ha. Dessverre vil marxister at staten skal fange hele spekteret av økonomiske aktiviteter. Det er der feilen ligger. Staten kan være i stand til å arrangere arbeidskraft og kapital, men det kan ikke forventes å være driftig, og det kan heller ikke være i stand til å opprettholde den rikdomsskapende maskinen ved å tilby kontinuerlig forsyning av ideer.

Marxister er besatt av likestilling. Men likestilling kan aldri oppnås fordi det ikke er naturlig. Se deg rundt, kan du finne likhet hvor som helst? Nei, for ingen økosystem med likestilling kan opprettholdes lenge. En rik skog ville ha store trær, små trær, slyngplanter, busker og gress som er flettet inn i et symbiotisk system. Du trenger arter av alle slag. I en velutviklet økonomi vil du ha både rike og arbeiderklasser.

Vi bør ikke målrette likestilling, men like muligheter. Vi bør strebe etter å etablere et økosystem der en lys ung mann fra en fattig familie med en fantastisk idé ikke ville finne problemer med å skaffe kapital til å finansiere ideen hans. Et barn født i en fattig familie har flere muligheter til å krysse klassebarrieren i et kapitalistisk system enn noe annet sted.

Marxister ville tro at i en kapitalistisk økonomi ville de rike alltid bli rikere. Dette skjer heldigvis ikke. Kommende generasjoner av en rik industrimann trenger ikke å være smart nok til å fortsette å forsyne den rikdomsskapende maskinen med drivstoff av ideer. Det er slik selskaper dør og nye virksomheter utvikler seg.

For meg er marxisme en historisk feil. Det er en totalitær ideologi- en marxist har alltid rett, og alle må være enige med ham, ellers må han dø. Slik har millioner av liv gått tapt. Jeg er ikke sikker på om tapet av så mange liv har bidratt til å oppnå likhet eller rettferdighet for noen få. Verste undertrykkelse har kommunistene påført for å utrydde undertrykkelse.

Med sine iboende feil og en rekke historiske bevis på at den ikke har klart å skape et fredelig og velstående samfunn, er jeg overrasket over hvordan kommunisme/marxisme har klart å tiltrekke så mange lyse individer og intellektuelle til sin fold. Så mange lovende liv har vært bortkastet på jakt etter pipedrømmer om et sosialistisk egalitært samfunn uten å innse at et egalitært samfunn aldri kan etableres med marxistiske midler. Når midlene er feil, kan enden aldri være riktig. Død og ødeleggelse kan aldri føre til fred og harmoni.

About the author

Add comment

By user

Recent Posts

Recent Comments

Archives

Categories

Meta