Keltiske hårstiler, pleieinnredning og hygiene

By | December 1, 2021

Mange har spurt meg om keltiske frisyrer for både menn og kvinner. De vil vite om hverdagen og hvordan de så ut.

Celtic Soap – Romerne bemerket at kelterne var veldig nøye med bade- og pleievaner. De luktet godt, som vi vet at de vasket hender og ansikt med såpe om morgenen, samt badet fullt med såpe om kvelden. Etterpå påførte de olje med duftende urter på huden. I Brehon-lovene er det klare beskrivelser av når elite-‘sikkerhets-krigerne må bade så vel som fosterbarnsunger måtte vaskes annenhver dag. En brat var en slags kappe Nesten rituell i troen. Det sies at det er kelterne som introduserte såpe til romerne som brukte oljen og pinnene for å skrape av skitten deres tidligere.

Celtic Hands – I Irland måtte hierarkipersonene ha neglene holdt velstelte. Krigerne ble ansett som hierarki og ville bli skamfulle hvis han holdt neglene fillete. Kvinner har noen ganger farget neglene sine røde, som vi ser fra historien om Deirdre som kommer med en uttalelse om at å si røde negler refererer til gledelige anledninger, og derfor vil hun ikke lenger gjøre dette når noen gutter dør.

Keltisk ansikts- og kroppshår og sminke – Make-kelterne var noen ganger med eller uten skjegg eller bart, avhengig av stamme og posisjon. Noen soldater og keltere fra lavere klasse hadde bart, ofte krøllet i endene, men uten skjegg frem til middelalderen. Skjeggene var ofte gaffelformet – irske kunstverk, veldig få andre viser et ugaflet skjegg, og i stedet med et firkantet snitt til bunnen. Andre skjeggstiler viser ett enkelt langt skjegg på haken, noen ganger med et firkantet kutt til bunnen.

Fremtredende personer var enten glattbarbert eller hadde både skjegg og bart. Barten ble senere kjent for aristokratiet og ble slitt alene, noe som gikk videre til middelalderen. Diodorus fra Sicilia – “Adelsmenn barberer kinnene, men de lar barten vokse til den dekker munnen.” Som sagt er det flere stammer, så alt avhenger av området. Caesar bemerket at kelterne barberte kroppene sine bortsett fra hodet og overleppen.

I mytene kan vi se mange ting de gjorde, men man må lese gjennom de mange for å finne disse edelstenene. For eksempel – Bærjuice, vil noen ganger brukes til kvinners svarte øyenbryn. Irske misjonærmunker var også kjent for å male eller farge øyelokkene svarte. Kinnene ble røde med en plante kalt ‘ruam’ — kan være orbær, men det er ukjent. Det er ikke klart om både menn og kvinner ble røde i kinnene.

Celtic Hair var langt ifølge Cesar og noen få andre kilder fra gratisklassene og for både menn og kvinner – irsk kunstverk.

Krigere, på den annen side – (romersk skulptur av den ‘døende galleren’ og soldaten fra Book of Kells), har hår som ser ut som en skål kuttet, høyere bak og lengre over øynene. Kuttet er mye likt “glib”-stilen båret av soldater i senmiddelalderens Irland. Krigersoldater og menn av lavere klasse hadde en lang bart uten tilhørende skjegg. En av testene for medlemskap for å bli med i noen av elitekrigergruppene var at kandidaten måtte løpe gjennom en skog, jaget av hele Fianna, uten å få en flette av håret løsnet av grenene.

Noen ganger, ved anledningen, bar de håret i en rekke forseggjorte krøller og fletter de dekorerte fjær, gullkuler, sølv- og bronsebånd, tynne fleksible gullplater eller gullkuler og andre pyntegjenstander festet i håret. I Tain Bo Culaigne bærer en vakker kvinne tre hårfletter viklet rundt hodet, og den fjerde henger nedover ryggen til anklene. En av testene for medlemskap i Warrior-klassen var at kandidaten måtte løpe gjennom en skog, jaget av hele Warrior-bandet, uten å få en flette av håret løsnet av grenene.

De gamle kelterne hadde en unik hårstil som tiltrakk seg oppmerksomheten til mange klassiske forfattere.

Diodorus fra Sicilia – sier at kelterne var høye og muskuløse, med blek hud og blondt hår som de fremhever kunstig ved å vaske det i kalkvann. De samler det så tilbake fra pannen til toppen av hodet og ned til nakken… og derfor blir håret så tungt og grovt at det ser ut som manken til hester. Kan være de betraktet som enhjørningen eller hesteguden som sin mor.

Irske tekster refererer til hår så langt og stivt at det ville ha spiddet et fallende eple. Den irske helteguden CuChulainn beskrives på denne måten, og det legges til at håret hans hadde tre farger, mørkest nær hodebunnen og lysest på slutten. Hvis han er et Hound-konstellasjon, kan vi se de svakere stjernene, eller det kan være referansen til blekingen de lærte å gjøre.

* Merk – Kelter fostret alltid barna sine til andre klaner for studier. Såpe er ikke bevist, men de fleste sier at det er kelterne som enten oppfant den eller brakte den til Europa.

Informasjonen ovenfor fikk jeg fra beskrivelser av walisiske og irske mytologihistorier, både klassiske og tidlige irske kilder samt skildringer i irske kunstverk av forskjellige forfattere som Joyce, Berresford, både Mathews og Markale.

Leave a Reply